Positiv til etablering av et energipartnerskap

KonKraft er beredt til raskt å inngå i dette samarbeidet med regjeringen for å nå klimamålene for næringen og for å utvikle olje- og gassnæringen videre. Utvikling av sokkelen handler for oss om arbeidsplasser og aktivitet samtidig som vi kutter CO2. Tilgang til kraft er en forutsetning for å få til dette.

KonKraft ser fram mot arbeidet med å finne løsninger som sikrer mer kraft fremover til blant annet å videre elektrifisere norsk sokkel, men også slik at vi lager oss et solid handlingsrom for å bygge opp de nye offshore-industriene som havvind, og som vil skape arbeidsplasser og inntekter vi trenger i framtiden.

KonKraft forventer at energipartnerskapet raskt følges opp med forpliktende innhold og har tidligere foreslått å bruke CO2-avgiften fra petroleumsnæringen til å bygge ut ny kraft til Norge, for eksempel med havvind, og for å redusere utslipp slik at vi når klimamålene. 

Petroleumsindustrien vil i 2024 betale rundt 10 milliarder i CO2-avgift. Frem til 2040 vil industrien i gjennomsnitt betale ca. 8 milliarder årlig. I tillegg kommer den europeiske kvoteprisen. CO2-avgiften er ment som et insentiv til å redusere klimagasser, men går nå direkte inn i Statens Pensjonsfond Utland (SPU). For annen industri betales CO2-avgiften til staten som kan brukes over statsbudsjettet til for eksempel utslippsreduserende tiltak. Norge har nå en gyllen mulighet til å sette betydelige midler fra CO2-avgiften inn i et CO2-fond som kan brukes til å skaffe ny kraft til Norge, blant annet gjennom havvindutbyggingen på norsk sokkel.

Da kan vi bruke CO2-avgiften to ganger. Først til å redusere utslipp. Deretter til å bygge ut mer kraft. Bestemmer vi oss nå, bidrar vi også til den viktige industrialiseringen av havvind slik at vi får redusert kostnadene og bygget opp en leverandørindustri som kan levere til både det norske og det globale markedet.

- De gjenstående prosjektene for å møte Stortingets forventning om 50 % reduksjon i utslipp i 2030 forberedes nå. Olje- og gassnæringen skal ha nær null utslipp i 2050. Å elektrifisere er det viktigste tiltaket for å nå disse målene. Men det er også et viktig tiltak for at bransjen fortsatt skal være konkurransedyktig til å levere energien Europa etterspør, sier Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør Offshore Norge.

- For å sikre forutsigbarhet og langsiktighet for industriens rammevilkår er det avgjørende med løsninger som står seg over tid. Gjennom en bred politisk forankring av dette viktige arbeidet sikres forutsigbarhet for utviklingen av næringen framover og da utvikler vi en konkurransedyktig olje- og gassnæring også for framtiden, sier Frode Alfheim, forbundsleder Industri Energi og FLT.

- Elektrifisering kombinert med utbygging av havvind sikrer samtidig arbeidsplasser i den norske leverandørindustrien. Det er avgjørende at vi lykkes med å kutte utslipp uten å sende industrien utenlands. Den norske leverandørindustrien er svært motivert til å bidra, og trenger aktivitet fra 2026 og vi har håp om at et energipartnerskap kan bidra til raske avklaringer av tiltak som kan sette fart i utbygging av ny energi fra havet, sier Harald Solberg, administrerende direktør Norsk Industri.

-  KonKraft vil blant annet bygge ut mer havvind slik at vi får mer kraft til å elektrifisere for å redusere utslipp og bygge ny industri. Det haster å komme i gang slik at vi når klimamålene og styrker konkurransekraften til næringen, sier Jørn Eggum, forbundsleder Fellesforbundet.

- LO og NHOs Kraftløftet viser at Norge kan gå mot et underskudd på den nasjonale kraftbalansen allerede om tre-fire år, med mindre vi øker tilgangen på fornybar kraft og bygger ut mer nett i Norge. I tillegg vil oppdragene i leverandørindustrien avta omtrent samtidig, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør NHO.

- Vi trenger mer kraft hvis vi skal redusere utslipp, sikre arbeidsplasser og konkurranseevne. Nå tar vi i bruk trepartssamarbeidet for å finne løsninger. Vi trenger havvind hvis vi skal lykkes, sier Peggy Hessen Følsvik, LO-leder.

- Øremerking av klima- og miljøavgifter for å støtte utslippsreduksjoner brukes i flere andre land, blant annet i EU, men ikke i Norge. Et CO2-fond kan være nettopp det vi trenger. Det er også viktig for det maritime clusteret at vi får et konkurransefortrinn i utviklingen av flytende havvind, sier Anne J. Møkster, styremedlem Norges Rederiforbund.